00:58 | Author: Bien

Innledning.
00:53 | Author: Bien
I mitt refleksjonsnotat ønsker jeg å reflektere rundt det som har gjort mest inntrykk på meg gjennom dette skoleåret.
- Kan jeg ved variasjon og aktivitet utvikle sanseapparatet for å øke evne til kommunikasjon og til å oppta læring.
- Kan praktiske erfaringer hjelpe oss til å opparbeide begreper for å forstå teori.
- Hvordan bidrar sosialkompetanse til holdninger, samhandling og det å jobbe i nettverk.
- Hvordan kan digital kompetanse hjelpe oss å lære i samspill, opparbeide evne til endring og utvikling av faget, og til å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet.

Jeg vil ta utgangspunkt i de 7 ferdigheter Tony Wagner (direktør ved Harvard i USA) sier kreves for å overleve arbeidslivet i det 21. Århundre og reflektere rundt noen av disse.
Arbeidsplan ligger som mappe og vedlegg på fiff. Der står også de ulike rammeplanmål jeg har jobbet med gjennom året:
Grunnsyn.
00:53 | Author: Bien
Min erfaring som lærer i eget yrke er fra pedagogisk praksis i fjor, utprøving av oppgaver og pedagogisk praksis på ungdomsskoletrinnet ved Steinerskolen i år.
For meg blir dette studiet å basere teori på erfart kunnskap når det gjelder aktivitørfaget, mens det å være lærer blir mer å lese teori og senere tenke hvordan jeg ønsker å jobbe som lærer. Jeg baserer mitt menneskesyn, grunnsyn og læringssyn i forhold til mine erfaringer som lærer fra pedagogisk praksis, gjennom oppgaveløsninger på skolen, men mest ut fra min faglige aktivitørbakgrunn der jeg veileder brukere, og se det i forhold til teorien jeg har tilegnet meg gjennom studiet. Hvordan kan aktivitørens kunnskaper om aktiviteter overføres til skolesituasjonen? Mitt utgangspunkt for læring er et positivt menneskesyn der vi alle har et iboende ønske om aktivitet. Som lærer vil jeg derfor tenke at elever har et grunnleggende ønske om, og har evner til å lære i et livslang perspektiv. Mitt grunnsyn ligger derfor under det humanistiske.
Ferdigheter for det 21. Århundre.
00:52 | Author: Bien
Tony Wagner, direktør ved Harvard har skrevet en bok om :”The Global Achievement Gap: Why Even Our Best Schools Don't Teach The New Survival Skills Our Children Need - and What We Can Do About It” (2008),. Han spør hvordan vi som lærere kan motivere “nett” generasjonen til den kompetanse som kreves i det 21. århundre. Altså kjernen i hva vi har sett gjennom å jobbe med oppgave 8. Vi må huske at vi utdanner dagens elever til jobber som er i rask endring og som kanskje ikke eksisterer enda. Hvilke egenskaper trenger de? Wagner snakker om 7 ferdigheter:
1. Kritisk tenkning og problemløsing.
2. Samarbeid på tvers av nettverk og ledelse med innflytelse
3. Fleksibilitet og tilpasningsevne.
4. Initiativ og entreprenørskap.
5. Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon
6. Kunnskaper i å analysere informasjon.
7. Nysgjerrighet og fantasi/ kreativitet.

Hva er disse nye ferdighetene og hvorfor har de blitt så viktige? Hvordan kan jeg hjelpe elevene til å møte disse nye utfordringene? Hvordan kan jeg motivere elevene slik at de møter samfunnets krav til kompetanse basert på deres egen kunnskap?
Trenger vi alle å kunne tilegne oss kunnskaper om å finne årsak, kunne analysere og vurdere fakta og løse problemer? Wagner sier at dette ikke lenger kun er kunnskaper for eliten, men grunnleggende ferdigheter vi alle må mestre for å overleve i arbeidslivet.
Er det dette kunnskapsløftet prøver å møte? Sosiokulturell læringsteori sier at eleven er underveis og i stadig utvikling. Fokuset er på den enkelte elev men utvikles gjennom sitt nære miljø. Klarer jeg som lærer å møte dette på en god måte? Rekker jeg det med alle arbeidsoppgaver som skal gjøres i løpet av en dag? Hvis IKT skal brukes i undervisningen, vil det ta enda mer tid, eller vil det bidra til at elevene opparbeider kompetanse de trenger som yrkesutøvere? Det er stadig mindre tid til praktisk arbeid med aktivitetsfaget. Hvis elevene lærer i samspill, vil de være tilfreds med å få tilbakemelding av medelever og andre? Hva slags tilbakemelding og på hvilken måte?

Gjennom våre oppgaver på HiAk skal vi opparbeide kunnskaper om forskning. Vi skal utvikle pedagogiske verktøy, se muligheter og utvikle eget fag. Hvordan kan jeg bidra så mine elever ser det samme? For å utdanne morgendagens utøvere bør elevene gis mulighet til å være kritiske til dagens aktivitørrolle. Å forske på egen praksis. Fordi vi som aktivitører jobber forebyggende er jobbene våre stadig i fare for å legges ned. Det krever at vi har evnen til å tenke nytt, være fleksible og tilpasningsdyktige. Kan elevene opprette sin egen arbeidsplass? Hvordan ser elevene for seg den? Hvordan ønsker de å påvirke sin hverdag? Aktivitørfaget har et bredt nedslagsfelt og vi har ofte mulighet til å forme arbeidsplassen. Det blir derfor viktig for meg å bevisstgjøre elevene på egne ressurser. Hvilke interesser har de, hva er de gode på, hvilken arbeidsplass og brukergruppe kan passe for dem? Ut fra dette kan elevene se hvilke aktiviteter de har mest kunnskap om og bedre se hvordan de kan tilrettelegge den for andre på en hensiktsmessig måte. Kan entreprenørskap som prosjekt, der elevene stiller seg kritisk til dagens utøvelse av aktivitøryrket, bidra til at elevene er med på å endre og utvikle faget. Hva med å gi en oppgave der elevene starter bedrift der tema er bærekraftig utvikling med mennesket i sentrum? Barn er nysgjerrige på en annen måte enn voksne, hvorfor ikke oppmuntre dem til å tro på egne ideer. Som Stig og Stein sier ikke en ”nei, men” når vi burde ha en ”ja, og” holdning, hvor vi oppmuntrer til mer lek i undervisning. Hvorfor trenger læring være kjedelig?
00:51 | Author: Bien

I min forrige pedagogiske praksis så jeg at mange av elevene på vg2 hadde få praktiske ferdigheter. Hva er det vi som oppdragere gjør ettersom elevene ikke har de samme grunnleggende ferdighetene vi hadde på samme alder, som f. eks å klippe og sy? Er det ikke viktig å kunne? Er vi i ferd med å få en generasjon smarte elever, uten praktiske basisferdigheter? Barn i dag deltar ikke i like stor grad i familiens arbeidsoppgaver og hverdagsaktiviteter. Kan dette gjøre at elevene ikke har noe begrepsapparat å henge teori på så det blir forståelig? Jeg tror det gjør at elevene har færre overførbare erfaringer. Dette gjør at vi ikke bare kan fokusere på tilrettelegging, men også må lære elevene selve aktiviteten. Dette blir ut fra Deweys aktivitetsteori, ”learning by doing” som ligger under sosial konstruktivisme. Aktivitørfaget er et modningsfag, og vi må hele tiden tenke på overføringsverdien/ merlæringen elevene får i alle oppgaver. Kan jeg ved å dokumentere på blogg hjelpe elevene til å se sin tause kunnskap? Gir digitale verktøy merlæring når elevene dokumenterer egne arbeider, deler erfaringer og oppgaveløsninger ved å blogge og linke seg til hverandre? De praktiske aktivitetene blir viktige for at elevene skal ha noe å henge teorien på, som f. eks å aktivisere hverandre med husflids - og håndverksaktiviteter, arrangere aktiviteter for andre klasser, medelever eller jobbe med prosjekt til fordypning i bedrift. Når elevene bruker erfaringer de har gjort i egne aktiviteter og ser det i sammenheng med brukergrupper aktivitøren jobber med, kan de bli bevisste på overføringsverdien.

Jeg erfarte i oppgave 7 at sanseapparatet og egenaktivitet er viktig for læring. Som aktivitør og pedagog ser jeg viktigheten av at all aktivitet, både fysisk og psykisk, har verdi i forhold til å stimulere hele sanseapparatet. Dette bidrar til økt kommunikasjons - og læringsevne. Hvilke erfaringer vi gjør oss og den kunnskap vi opparbeider, er personlig og handler om persepsjon. Måten vi tilegner oss kunnskap på er derfor også individuell. Ved nest siste samling hadde vi besøk fra Ringstadbekk skole. De snakket om elevenes ulike læringsstil. Dette gjorde meg mer bevisst på sanseapparatets viktighet for å absorbere læring.
” Hvordan den enkelte konsentrerer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon” ( Duun og Duun, 1997).

I min pedagogiske praksis på Steinerskolen jobbet de med hele sanseapparatet og balanserte undervisningen gjennom dagen. De fokuserte på at hele mennesket måtte være med på læringen. Det bidrar til at elevene blir møtt på deres individuelle læringsstiler. Rudolf Steiner hevder at vi har 12 sanser mot forskningens 8. De stykker opp dagen med variasjon i undervisningen og snakker til både tanke, følelse og vilje. Elevene bruker hukommelsesmuskelen ved å repetere temaet fra gårsdagens undervisningstime og selv formulere det skriftlig. Steiner legger vekt på fortellingen og historien i budskapet. De snakker til fantasien og kreativiteten hos oss. Læreren starter dagen med sang og dans så urolige barnekropper skal møtes, hvor de øver opp evnen til å lære i samspill. Her ivaretas den musiske læringsstilen. Når de jobbet med dobbelt og enkeltkonsonanter i norsktimen hadde de en ball i hendene som fulgte rytmen fra hånd til hånd mens de sa ordene. Da møter de den kinestetiske sansen. Jeg likte denne måten for innlæring av fagstoff, selv om læreren i mange settinger hadde en formidlerrolle. Jeg tror ut fra denne kunstneriske tilnærmingen at det er viktig å ha større fokus på estetiske fag i offentlig grunnskole. Når elevene jobber kreativt med praktisk, kunstnerisk eller estetisk arbeid, snakker vi til andre sanser. Dette gjør at vi utvikler et bredere begreps- og sanseapparat som utvider kommunikasjons - evnen og lærermulighetene også i teoretiske fag.

Dette samsvarer mye med mine tanker i forhold til aktivitørfaget om hvor viktig det er å være bevisst på å ta i bruk hele sanseapparatet for å optimalisere læringen, fordi vi jobber med brukere som ofte har et svekket sanseapparat. Hva kan jeg som lærer gjøre for at elevene mine skal lære på sin måte? Kan jeg gi variasjonsmuligheter og brede temaoppgaver gjennom ulike arbeidsmetoder. I introduksjonen kan jeg
f. eks benytte sol modellen, dialog modellen eller tankekart. Elevene kan velge brukergrupper og aktivitet etter interesse: musikk, sang og dans, dagliglivets gjøremål osv. Til slutt kan de beskrive hvordan de vil tilrettelegge aktiviteten på valgfri måte med bilder, film eller tekst. Vil dette øke elevenes innflytelse på egen læring og deres kreativitet?
Kan jeg bruke fargene bevisst som jeg gjorde i oppgave 7 for å hjelpe elevene til å finne aktiviteter som stimulerer ulike sanser? Kan jeg med fokus på farger og aktiviteter bevisstgjøre dem på hvordan de lærer best? F eks gule aktiviteter stimulerer intellekt, logisk sans, mental styrke, nysgjerrigheten, positiviteten og energien (Steinbo, 2007).
Aktivitørene skal kunne ta initiativ, strukturere og organisere hverdagen på arbeidsplassen. Hvis noen velger musikk som aktivitet. Hva om elevene organiserer aktiviteter og gjennomfører på et lokalt sykehjem eller eldresenter? På denne måten kan elevene selv erfare overføringsverdien fra oppgaver på skolen, til egne brukere og oppleve mestring ”. Mestring er sannsynligvis den viktigste kilden til arbeidslyst og pågangsmot i læring og arbeidsliv” (Halland, 2004:34).
Hvis jeg ved å gi en oppgave som starter med at elevene kan velge en farge de liker godt, og søker etter egenskaper fargen representerer. Kunne de lage aktiviteter ut fra fargens egenskaper og forske på hva som roer eller stimulerer sansene. Kan jeg ved hjelp av farger få elevene til å bli nysgjerrige på hvor viktig aktivitet er for kommunikasjon og brukernes følelse av trivsel og helse?

Å tenke på elevenes erfaringer og begrepsapparat er viktig for å kunne møte elevene der de er og gjøre læringsstoffet forståelig. På Steinerskolen opprettet de en smie når jeg var i praksis, der var jeg med smeden å smidde sammen med elevene. Jeg så hvordan elevene opplevde alle metaforene de har hørt om og utføre i praksis selv. Jeg overhørte en gutt som hadde jernet i glørne, og skulle forme det med en hammer. Etter en stund sier han: Vi må passe på som en smed, ja! Dette gjentok han og liksom smakte på ordene. Som om det plutselig gikk opp for ham hvor uttrykket kom fra og hva det egentlig betydde. Han oppdaget at hvis han ikke jobbet raskt nok ville jernet smuldre opp fordi det ble for varmt, eller at det ikke kunne formes fordi det tok for lang tid og ble kaldt. Han fikk en sanseerfaring han baserte ordene på. Jeg så i denne observasjonen viktigheten av erfaringene og oppdagelsene vi gjør oss gjennom å ha en aktiv rolle for å lære.

Hva kan jeg gjøre med mine elever så de får begreper å henge teorien på? Kan jeg lage avtaler med aktivitører i bedrifter så elevene kan besøke dem, eller la elevene jobbe med tilrettelegging i prosjekt til fordypning. Vil det gjøre at de får erfaringer å henge teorien på? Kan elevene da se hvilke begrensninger de forskjellige brukerne har, vil det gi dem konkrete erfaringer i å tilrettelegge eller motivere brukerne til egeninnsats? Hva om brukere med diagnoser elevene må kjenne til kommer til skolen og forteller om sin hverdag, sine muligheter og begrensninger. Vil det bli lettere og mer reelt for elevene å jobbe med tilrettelegging, se mening og relevans, slik at de blir motivert til å lære faget?
Hva med et rollespill der elevene har ulike roller i en aktiviseringssituasjon? Kan de filme og legge dette ut på klassebloggen? Når de går gjennom rollespillet kan de speile hverandre i de ulike rollene. Hvordan ble det utført? Hva var bra og hva kunne vært gjort annerledes?
Mead hevder at ”kjernen i læreprosessen ligger i samhandling, i det å kunne ta den andres perspektiv” (Ådlandsvik, 2005:22). Vil elevene kunne lære aktiviseringsfaget og gode holdninger ved å ta i bruk fantasien?
00:48 | Author: Bien



(-Trykk på eldre innlegg forå se på resten av oppgaven, eller gå inn på høyre side og klikk på overskriften i innholdsfortegnelsen.)
Sosial kompetanse.
00:47 | Author: Bien
Gjennom mine to gruppearbeid i år ser jeg at jeg har fått større sosial kompetanse. Vi avtalte å ha positive holdninger til hvordan vi kommuniserer på gruppa. Som aktivitør må jeg ha kompetanse i kommunikasjon fordi jeg har mange samarbeidspartnere og jobber mye i team rundt brukere. Hvordan gir jeg elevene oppgaver så de opparbeider ferdigheter, erfaringer og begreper til å lytte, se, kommunisere, motivere, forenkle og tilrettelegge ut fra brukerens ressurser, interesser og behov. De skal ikke overta brukerens aktivitet men gi hjelp og støtte. Aktivitøren må kunne sette seg inn i en annens livssituasjon og ha empati. Som mor i dagens oppdragelse ser jeg at vi ofte lar barna bestemme og velge bort i forhold til egen lyst. Jeg tror dette gjør at barna i dag får mindre empati, større selvtillit men mindre selvfølelse, mye mental kunnskap men færre praktiske ferdigheter. Jeg tror at det å gjøre arbeidsoppgaver til glede for fellesskapet gjør at vi får andre holdninger til våre medmennesker, vi er ikke slaver for hverandre. Å stå på sidelinjen og klappe barna frem i det minste de gjør, kan gi individualister med stor selvtillit, men lav selvfølelse fordi de ikke nødvendigvis opplever konkret mestring. Selvfølelse er noe som vokser innenfra og egne erfaringer ved å gjøre selv kan gi motivasjon fordi de opplever mestring.

Kan jeg benytte noen av eksemplene til en av foredragsholderne ved HiAk i år for at elevene skal opparbeide disse sosiale ferdighetene? Fra foredragsholder Berit Follestad (lærer ved Sogn vdg) og i pedagogisk praksis fikk jeg mange konkrete verktøy jeg kunne jobbe med. I observasjonsuken på Steinerskolen møttes hele skolen hver morgen og ettermiddag for å sjekke inn og ut. De stod i ring for å åpne og lukke sirkusblomsten. Hendene skulle knyttes med håndflatene opp for så å strekke ut fingrene. Dette skulle gjøres i stillhet. Alle elevene ble sett etter hvert som de lukket opp blomsten. Denne øvelsen oppmuntrer til samarbeid, mental konsentrasjon og tett fysisk kontakt fordi de var mange. En veldig fin start og slutt på dagen. Utrolig morsomt å se at elevene klarte å være stille tross at de var mange.

Disse verktøyene på Steinerskolen og som Berit Follestad viste oss ønsker jeg å ta med meg videre i egen undervisning for å lære elevene respekt for hverandre, alle skal oppleve å bli sett. Kan jeg starte skoledagen med å sjekke inn med mine elever. F eks med en øvelse der elevene sitter i ring og kaster ballen til en vilkårlig medelev. Denne skal presentere seg med noe positivt, en drøm, handling eller følelse i forhold til hvor de er akkurat nå. Deretter kaste ballen videre til alle elevene har presentert seg.
Kan elevene gjennom disse øvelsene stimuleres til en bedre kommunikasjon? Kan jeg bevisstgjøre dem på viktigheten av å opparbeide gode holdninger? Kanskje blir elevene oppmerksom på å skape rom for at vi er forskjellige, og at alle har like stor verdi som mennesker. Vil dette bidra til tryggere psykososialt miljø og skape gode holdninger i klassen?
Dette året har lært meg mye om samspill og deling. Hvorfor denne fascinasjonen av maskiner og digitale dynamiske nettverk? Hva er det som gjør at jeg av egen fri vilje legger ut informasjon av og om meg selv? Er det fordi jeg ønsker å være en del av noe større. Er det de positive tilbakemeldingene, eller det
å være i samspill med andre som har samme interesse.
Blogg er en del av Web 2.0. Dette er betegnelsen som brukes på den utviklingen verdensveven gjennomgår der nettbrukerne i stadig økende grad samhandler og deltar. Hvordan kan jeg som lærer bruke Web 2.0 og kollektiv intelligens der det handler om å lære sammen med andre. Vil jeg ved å blogge med klassen kunne skape et klima for at elever deler med hverandre? Kan dette gjøre at de, eller jeg, ikke opplever å være alene som elever/yrkesutøvere fordi vi opparbeider et nettverk.
Blogg har gjort meg oppmerksom på mine muligheter for samarbeid med andre aktivitører, på tvers av fag, yrker og skoler. Ved å søke på nett har jeg funnet personer med samme bakgrunn eller interesse. Det er mange som er villige til å dele. Vil det å blogge med elever gjøre at de får et verktøy de kan bruke i ute i yrket som øker samarbeid mellom aktivitørene, og bedrer mulighetene til å dele hvis de linker seg til et felles nettverk? Aktivitørene jobber ofte i deltidsstillinger. Kan blogg bidra til at morgendagens utøvere oppnår faglig påfyll enklere enn i dag, hvis de har en mer dynamisk plattform der alle kan legge ut informasjon? Øker muligheten for flere samarbeidspartnere ettersom vi ofte er alene som yrkesutøver på arbeidsplassen? Kan blogg være et verktøy som setter fokus på aktivitørene som yrkesgruppe, slik at andre ser verdien av arbeidet vi utfører? Det er vanskelig å måle trivsel i kroner og øre på budsjettet.

Ved å arbeide med oppgave 8 har jeg sett muligheter for at blogg kan integrere IKT og gi variasjon til metodene for læring og undervisning. Dette kan øke elevenes digitale kompetanse i aktivitørfaget, og meg som lærer. Ved å bruke blogg i egen undervisning kan jeg møte mine elever med et kjent verktøy. Jeg kan visuelt observere elevenes utvikling og progresjon når de blogger.
I utprøving observerte jeg at enkelte elever ikke ønsker å jobbe med IKT, hvorfor?
Er de usikre på blogg som verktøy til faglig bruk? Trenger nettopp disse elevene å motiveres til blogging fordi de kan jobbe ut fra egen interesse? Data er kommet for å bli, kan blogg forenkle elevenes møte med samfunnsutviklingen? Hva kan jeg gjøre for å motivere elevene til å bruke IKT?
Jeg ønsker læreren skal være med på å starte prosesser der elevene er indre motivert til læring. Ved å benytte blogg, der utforming og innhold kan produseres og reproduseres, vil eleven ha mulighet for å oppdage og gjenoppdage fagstoff. Dette er en del av det eksistensialistiske kunnskapssynet dvs. å lære gjennom å oppdage (Halland, 2004).
Hva med å se aktiviteten gjennom brukerens øyne? Hvis hver elev sitter i rullestol gjennom skoledagen i 1 uke. De skal daglig skrive logg på bloggen om hvilke utfordringer de har møtt. Hva har de oppdaget? Kan dette gjøre at elevene opparbeider effektiv skriftlig kommunikasjon, refleksjonsevne og eierforhold? Dette støttes også av Bahktin som sier at språket er viktig for læringen (Imsen, 2005).
På slutten av uken kan vi ha en oppsummering av uken der medelevene skal stille spørsmål i forhold til opplevelsen, og skape en dialog slik at elevene lærer i samspill og av hverandre.
På en annen side kan det være nyttig å ta opp kritiske spørsmål etter en slik oppgave. Hvordan legger samfunnet til rette for rullestolbrukere? Hvilke lover og rettigheter fins for funksjonshemmede? Hva tenker elevene? Kan jeg lage en diskusjon der elevene må argumentere for og imot saken. Vil det hjelpe elevene med å tilegne seg en effektiv muntlig kommunikasjon, vil de opparbeide ferdigheter i presise ord og uttrykk fordi andre skal forstå deres argumenter?

I oppgave 8 ser jeg at fordi vi har hatt en felles blogg der vi har delt tanker, kunnskap, linker og informasjon med hverandre har vi lært i samspill og gjennom kollektiv intelligens. Med skriftlig kommunikasjon på blogg og samtaler på skype har vi lært av hverandre.
Når jeg har jobbet med blogg har det vært en mer dynamisk måte å jobbe på fordi produksjon og reproduksjon av læringsstoffet var mer umiddelbar. Arbeidet på bloggen, individuelt eller i gruppe, kunne raskt formes og omformes. Det økte produksjon av tekst og visuelle uttrykk. Når poenget i dokumentasjonsarbeidet er at det er enkelt, morsomt og gir variasjonsmuligheter vil det gjøre at dagens elever blir bedre til å dokumentere og kvalitetssikre eget arbeid? Å skrive rapporter er en del av aktivitørens daglige arbeid. Dette er viktig fordi aktivitørarbeid ofte ikke blir prioritert, men ved å dokumentere kan vi visualisere resultater og behovet for vår yrkesgruppe.
Vil det overføres til mine egne elever hvis jeg oppretter en klasseblogg? Her kan jeg legge ut felles informasjon og oppgaver, men elevene kan også være bidragsytere på bloggen. Dette kan være med på at elevene selv kan oppleve nytteverdien av å lære gjennom kollektiv intelligens og være aktive medprodusenter. Når elevene har sin egen personlige blogg som er linket opp mot medelevers blogg og klasseblogg kan de lære gjennom stimulerende samspill sånn som vi har gjort. I tillegg vil jeg kunne ivareta den enkelte elevs behov for individuelle læringsprosesser med den personlige bloggen. Hvis elevene også har åpne blogger der de inviterer venner, familie evt praksisplass til å se det de skriver. Kan det bidra til at elevene er mer oppmerksomme på hvordan de uttrykker seg fordi de har et større publikum? Dette støttes av Vygotskji som sier at vi lærer i vår nære utviklingssone av de som er litt bedre enn oss selv (Imsen, 2005).

Å bruke blogg som dokumentasjonsverktøy gir gode muligheter til å differensiere undervisningen fordi elevene selv produserer det som skal være på bloggen. Jeg ser at blogg støtter mange av punktene i MAKVIS. Dette kan bidra til et mer helhetlig bilde av undervisningen og sikrer at eleven oppnår læring. Jeg vil likevel ønske å bruke for eksempel relasjonsmodellen som et verktøy til planlegging for meg selv, så jeg vet hva undervisningen krever av meg som lærer, rammefaktorer, mål, tid til rådighet osv.
Ved å opprette og bruke blogg mener jeg å ha opparbeidet en digital kompetanse som gjør at jeg ser større muligheter for å gi åpne oppgaver. Jeg har nå et verktøy der elevene kan dokumentere det de gjør. Når jeg bruker MAKVIS som undervisningsprinsipp vil jeg også ha lettere for å ivareta elevenes læringsutbytte fordi elevene er aktive produsenter og har muligheten for å ta egne valg etter interesser. Dette tror jeg gir mening og motivasjon til læringen.

Læringssynet mitt og muligheten for undervisningsmetoder har endret seg fra å være utrygg i en formidlerrolle, til veilederrollen der elevene skal være med på å bestemme skolehverdagen. Jeg vil være en veileder i samspill med mine elever. Vi kan lære gjennom vår nære utviklingssone som Vygotskji hevder i forhold til sosial - konstruktivisme. Dette passer bedre med aktivitørrollen, der vi jobber i samhandling med brukerne. Sett ut fra min oppfatning om viktigheten av at mennesket er i aktivitet for å trives, tror jeg det vil gjøre meg tryggere i min rolle som lærer. Jeg stiller spørsmål, setter i gang prosesser, og trenger ikke nødvendigvis ha svaret.