Bien

Tony Wagner, direktør ved Harvard har skrevet en bok om :”The Global Achievement Gap: Why Even Our Best Schools Don't Teach The New Survival Skills Our Children Need - and What We Can Do About It” (2008),. Han spør hvordan vi som lærere kan motivere “nett” generasjonen til den kompetanse som kreves i det 21. århundre. Altså kjernen i hva vi har sett gjennom å jobbe med oppgave 8. Vi må huske at vi utdanner dagens elever til jobber som er i rask endring og som kanskje ikke eksisterer enda. Hvilke egenskaper trenger de? Wagner snakker om 7 ferdigheter:
1. Kritisk tenkning og problemløsing.
2. Samarbeid på tvers av nettverk og ledelse med innflytelse
3. Fleksibilitet og tilpasningsevne.
4. Initiativ og entreprenørskap.
5. Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon
6. Kunnskaper i å analysere informasjon.
7. Nysgjerrighet og fantasi/ kreativitet.

Hva er disse nye ferdighetene og hvorfor har de blitt så viktige? Hvordan kan jeg hjelpe elevene til å møte disse nye utfordringene? Hvordan kan jeg motivere elevene slik at de møter samfunnets krav til kompetanse basert på deres egen kunnskap?
Trenger vi alle å kunne tilegne oss kunnskaper om å finne årsak, kunne analysere og vurdere fakta og løse problemer? Wagner sier at dette ikke lenger kun er kunnskaper for eliten, men grunnleggende ferdigheter vi alle må mestre for å overleve i arbeidslivet.
Er det dette kunnskapsløftet prøver å møte? Sosiokulturell læringsteori sier at eleven er underveis og i stadig utvikling. Fokuset er på den enkelte elev men utvikles gjennom sitt nære miljø. Klarer jeg som lærer å møte dette på en god måte? Rekker jeg det med alle arbeidsoppgaver som skal gjøres i løpet av en dag? Hvis IKT skal brukes i undervisningen, vil det ta enda mer tid, eller vil det bidra til at elevene opparbeider kompetanse de trenger som yrkesutøvere? Det er stadig mindre tid til praktisk arbeid med aktivitetsfaget. Hvis elevene lærer i samspill, vil de være tilfreds med å få tilbakemelding av medelever og andre? Hva slags tilbakemelding og på hvilken måte?

Gjennom våre oppgaver på HiAk skal vi opparbeide kunnskaper om forskning. Vi skal utvikle pedagogiske verktøy, se muligheter og utvikle eget fag. Hvordan kan jeg bidra så mine elever ser det samme? For å utdanne morgendagens utøvere bør elevene gis mulighet til å være kritiske til dagens aktivitørrolle. Å forske på egen praksis. Fordi vi som aktivitører jobber forebyggende er jobbene våre stadig i fare for å legges ned. Det krever at vi har evnen til å tenke nytt, være fleksible og tilpasningsdyktige. Kan elevene opprette sin egen arbeidsplass? Hvordan ser elevene for seg den? Hvordan ønsker de å påvirke sin hverdag? Aktivitørfaget har et bredt nedslagsfelt og vi har ofte mulighet til å forme arbeidsplassen. Det blir derfor viktig for meg å bevisstgjøre elevene på egne ressurser. Hvilke interesser har de, hva er de gode på, hvilken arbeidsplass og brukergruppe kan passe for dem? Ut fra dette kan elevene se hvilke aktiviteter de har mest kunnskap om og bedre se hvordan de kan tilrettelegge den for andre på en hensiktsmessig måte. Kan entreprenørskap som prosjekt, der elevene stiller seg kritisk til dagens utøvelse av aktivitøryrket, bidra til at elevene er med på å endre og utvikle faget. Hva med å gi en oppgave der elevene starter bedrift der tema er bærekraftig utvikling med mennesket i sentrum? Barn er nysgjerrige på en annen måte enn voksne, hvorfor ikke oppmuntre dem til å tro på egne ideer. Som Stig og Stein sier ikke en ”nei, men” når vi burde ha en ”ja, og” holdning, hvor vi oppmuntrer til mer lek i undervisning. Hvorfor trenger læring være kjedelig?