Bien

I min forrige pedagogiske praksis så jeg at mange av elevene på vg2 hadde få praktiske ferdigheter. Hva er det vi som oppdragere gjør ettersom elevene ikke har de samme grunnleggende ferdighetene vi hadde på samme alder, som f. eks å klippe og sy? Er det ikke viktig å kunne? Er vi i ferd med å få en generasjon smarte elever, uten praktiske basisferdigheter? Barn i dag deltar ikke i like stor grad i familiens arbeidsoppgaver og hverdagsaktiviteter. Kan dette gjøre at elevene ikke har noe begrepsapparat å henge teori på så det blir forståelig? Jeg tror det gjør at elevene har færre overførbare erfaringer. Dette gjør at vi ikke bare kan fokusere på tilrettelegging, men også må lære elevene selve aktiviteten. Dette blir ut fra Deweys aktivitetsteori, ”learning by doing” som ligger under sosial konstruktivisme. Aktivitørfaget er et modningsfag, og vi må hele tiden tenke på overføringsverdien/ merlæringen elevene får i alle oppgaver. Kan jeg ved å dokumentere på blogg hjelpe elevene til å se sin tause kunnskap? Gir digitale verktøy merlæring når elevene dokumenterer egne arbeider, deler erfaringer og oppgaveløsninger ved å blogge og linke seg til hverandre? De praktiske aktivitetene blir viktige for at elevene skal ha noe å henge teorien på, som f. eks å aktivisere hverandre med husflids - og håndverksaktiviteter, arrangere aktiviteter for andre klasser, medelever eller jobbe med prosjekt til fordypning i bedrift. Når elevene bruker erfaringer de har gjort i egne aktiviteter og ser det i sammenheng med brukergrupper aktivitøren jobber med, kan de bli bevisste på overføringsverdien.

Jeg erfarte i oppgave 7 at sanseapparatet og egenaktivitet er viktig for læring. Som aktivitør og pedagog ser jeg viktigheten av at all aktivitet, både fysisk og psykisk, har verdi i forhold til å stimulere hele sanseapparatet. Dette bidrar til økt kommunikasjons - og læringsevne. Hvilke erfaringer vi gjør oss og den kunnskap vi opparbeider, er personlig og handler om persepsjon. Måten vi tilegner oss kunnskap på er derfor også individuell. Ved nest siste samling hadde vi besøk fra Ringstadbekk skole. De snakket om elevenes ulike læringsstil. Dette gjorde meg mer bevisst på sanseapparatets viktighet for å absorbere læring.
” Hvordan den enkelte konsentrerer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon” ( Duun og Duun, 1997).

I min pedagogiske praksis på Steinerskolen jobbet de med hele sanseapparatet og balanserte undervisningen gjennom dagen. De fokuserte på at hele mennesket måtte være med på læringen. Det bidrar til at elevene blir møtt på deres individuelle læringsstiler. Rudolf Steiner hevder at vi har 12 sanser mot forskningens 8. De stykker opp dagen med variasjon i undervisningen og snakker til både tanke, følelse og vilje. Elevene bruker hukommelsesmuskelen ved å repetere temaet fra gårsdagens undervisningstime og selv formulere det skriftlig. Steiner legger vekt på fortellingen og historien i budskapet. De snakker til fantasien og kreativiteten hos oss. Læreren starter dagen med sang og dans så urolige barnekropper skal møtes, hvor de øver opp evnen til å lære i samspill. Her ivaretas den musiske læringsstilen. Når de jobbet med dobbelt og enkeltkonsonanter i norsktimen hadde de en ball i hendene som fulgte rytmen fra hånd til hånd mens de sa ordene. Da møter de den kinestetiske sansen. Jeg likte denne måten for innlæring av fagstoff, selv om læreren i mange settinger hadde en formidlerrolle. Jeg tror ut fra denne kunstneriske tilnærmingen at det er viktig å ha større fokus på estetiske fag i offentlig grunnskole. Når elevene jobber kreativt med praktisk, kunstnerisk eller estetisk arbeid, snakker vi til andre sanser. Dette gjør at vi utvikler et bredere begreps- og sanseapparat som utvider kommunikasjons - evnen og lærermulighetene også i teoretiske fag.

Dette samsvarer mye med mine tanker i forhold til aktivitørfaget om hvor viktig det er å være bevisst på å ta i bruk hele sanseapparatet for å optimalisere læringen, fordi vi jobber med brukere som ofte har et svekket sanseapparat. Hva kan jeg som lærer gjøre for at elevene mine skal lære på sin måte? Kan jeg gi variasjonsmuligheter og brede temaoppgaver gjennom ulike arbeidsmetoder. I introduksjonen kan jeg
f. eks benytte sol modellen, dialog modellen eller tankekart. Elevene kan velge brukergrupper og aktivitet etter interesse: musikk, sang og dans, dagliglivets gjøremål osv. Til slutt kan de beskrive hvordan de vil tilrettelegge aktiviteten på valgfri måte med bilder, film eller tekst. Vil dette øke elevenes innflytelse på egen læring og deres kreativitet?
Kan jeg bruke fargene bevisst som jeg gjorde i oppgave 7 for å hjelpe elevene til å finne aktiviteter som stimulerer ulike sanser? Kan jeg med fokus på farger og aktiviteter bevisstgjøre dem på hvordan de lærer best? F eks gule aktiviteter stimulerer intellekt, logisk sans, mental styrke, nysgjerrigheten, positiviteten og energien (Steinbo, 2007).
Aktivitørene skal kunne ta initiativ, strukturere og organisere hverdagen på arbeidsplassen. Hvis noen velger musikk som aktivitet. Hva om elevene organiserer aktiviteter og gjennomfører på et lokalt sykehjem eller eldresenter? På denne måten kan elevene selv erfare overføringsverdien fra oppgaver på skolen, til egne brukere og oppleve mestring ”. Mestring er sannsynligvis den viktigste kilden til arbeidslyst og pågangsmot i læring og arbeidsliv” (Halland, 2004:34).
Hvis jeg ved å gi en oppgave som starter med at elevene kan velge en farge de liker godt, og søker etter egenskaper fargen representerer. Kunne de lage aktiviteter ut fra fargens egenskaper og forske på hva som roer eller stimulerer sansene. Kan jeg ved hjelp av farger få elevene til å bli nysgjerrige på hvor viktig aktivitet er for kommunikasjon og brukernes følelse av trivsel og helse?

Å tenke på elevenes erfaringer og begrepsapparat er viktig for å kunne møte elevene der de er og gjøre læringsstoffet forståelig. På Steinerskolen opprettet de en smie når jeg var i praksis, der var jeg med smeden å smidde sammen med elevene. Jeg så hvordan elevene opplevde alle metaforene de har hørt om og utføre i praksis selv. Jeg overhørte en gutt som hadde jernet i glørne, og skulle forme det med en hammer. Etter en stund sier han: Vi må passe på som en smed, ja! Dette gjentok han og liksom smakte på ordene. Som om det plutselig gikk opp for ham hvor uttrykket kom fra og hva det egentlig betydde. Han oppdaget at hvis han ikke jobbet raskt nok ville jernet smuldre opp fordi det ble for varmt, eller at det ikke kunne formes fordi det tok for lang tid og ble kaldt. Han fikk en sanseerfaring han baserte ordene på. Jeg så i denne observasjonen viktigheten av erfaringene og oppdagelsene vi gjør oss gjennom å ha en aktiv rolle for å lære.

Hva kan jeg gjøre med mine elever så de får begreper å henge teorien på? Kan jeg lage avtaler med aktivitører i bedrifter så elevene kan besøke dem, eller la elevene jobbe med tilrettelegging i prosjekt til fordypning. Vil det gjøre at de får erfaringer å henge teorien på? Kan elevene da se hvilke begrensninger de forskjellige brukerne har, vil det gi dem konkrete erfaringer i å tilrettelegge eller motivere brukerne til egeninnsats? Hva om brukere med diagnoser elevene må kjenne til kommer til skolen og forteller om sin hverdag, sine muligheter og begrensninger. Vil det bli lettere og mer reelt for elevene å jobbe med tilrettelegging, se mening og relevans, slik at de blir motivert til å lære faget?
Hva med et rollespill der elevene har ulike roller i en aktiviseringssituasjon? Kan de filme og legge dette ut på klassebloggen? Når de går gjennom rollespillet kan de speile hverandre i de ulike rollene. Hvordan ble det utført? Hva var bra og hva kunne vært gjort annerledes?
Mead hevder at ”kjernen i læreprosessen ligger i samhandling, i det å kunne ta den andres perspektiv” (Ådlandsvik, 2005:22). Vil elevene kunne lære aktiviseringsfaget og gode holdninger ved å ta i bruk fantasien?