Dette året har lært meg mye om samspill og deling. Hvorfor denne fascinasjonen av maskiner og digitale dynamiske nettverk? Hva er det som gjør at jeg av egen fri vilje legger ut informasjon av og om meg selv? Er det fordi jeg ønsker å være en del av noe større. Er det de positive tilbakemeldingene, eller det
å være i samspill med andre som har samme interesse.
Blogg er en del av Web 2.0. Dette er betegnelsen som brukes på den utviklingen verdensveven gjennomgår der nettbrukerne i stadig økende grad samhandler og deltar. Hvordan kan jeg som lærer bruke Web 2.0 og kollektiv intelligens der det handler om å lære sammen med andre. Vil jeg ved å blogge med klassen kunne skape et klima for at elever deler med hverandre? Kan dette gjøre at de, eller jeg, ikke opplever å være alene som elever/yrkesutøvere fordi vi opparbeider et nettverk.
Blogg har gjort meg oppmerksom på mine muligheter for samarbeid med andre aktivitører, på tvers av fag, yrker og skoler. Ved å søke på nett har jeg funnet personer med samme bakgrunn eller interesse. Det er mange som er villige til å dele. Vil det å blogge med elever gjøre at de får et verktøy de kan bruke i ute i yrket som øker samarbeid mellom aktivitørene, og bedrer mulighetene til å dele hvis de linker seg til et felles nettverk? Aktivitørene jobber ofte i deltidsstillinger. Kan blogg bidra til at morgendagens utøvere oppnår faglig påfyll enklere enn i dag, hvis de har en mer dynamisk plattform der alle kan legge ut informasjon? Øker muligheten for flere samarbeidspartnere ettersom vi ofte er alene som yrkesutøver på arbeidsplassen? Kan blogg være et verktøy som setter fokus på aktivitørene som yrkesgruppe, slik at andre ser verdien av arbeidet vi utfører? Det er vanskelig å måle trivsel i kroner og øre på budsjettet.

Ved å arbeide med oppgave 8 har jeg sett muligheter for at blogg kan integrere IKT og gi variasjon til metodene for læring og undervisning. Dette kan øke elevenes digitale kompetanse i aktivitørfaget, og meg som lærer. Ved å bruke blogg i egen undervisning kan jeg møte mine elever med et kjent verktøy. Jeg kan visuelt observere elevenes utvikling og progresjon når de blogger.
I utprøving observerte jeg at enkelte elever ikke ønsker å jobbe med IKT, hvorfor?
Er de usikre på blogg som verktøy til faglig bruk? Trenger nettopp disse elevene å motiveres til blogging fordi de kan jobbe ut fra egen interesse? Data er kommet for å bli, kan blogg forenkle elevenes møte med samfunnsutviklingen? Hva kan jeg gjøre for å motivere elevene til å bruke IKT?
Jeg ønsker læreren skal være med på å starte prosesser der elevene er indre motivert til læring. Ved å benytte blogg, der utforming og innhold kan produseres og reproduseres, vil eleven ha mulighet for å oppdage og gjenoppdage fagstoff. Dette er en del av det eksistensialistiske kunnskapssynet dvs. å lære gjennom å oppdage (Halland, 2004).
Hva med å se aktiviteten gjennom brukerens øyne? Hvis hver elev sitter i rullestol gjennom skoledagen i 1 uke. De skal daglig skrive logg på bloggen om hvilke utfordringer de har møtt. Hva har de oppdaget? Kan dette gjøre at elevene opparbeider effektiv skriftlig kommunikasjon, refleksjonsevne og eierforhold? Dette støttes også av Bahktin som sier at språket er viktig for læringen (Imsen, 2005).
På slutten av uken kan vi ha en oppsummering av uken der medelevene skal stille spørsmål i forhold til opplevelsen, og skape en dialog slik at elevene lærer i samspill og av hverandre.
På en annen side kan det være nyttig å ta opp kritiske spørsmål etter en slik oppgave. Hvordan legger samfunnet til rette for rullestolbrukere? Hvilke lover og rettigheter fins for funksjonshemmede? Hva tenker elevene? Kan jeg lage en diskusjon der elevene må argumentere for og imot saken. Vil det hjelpe elevene med å tilegne seg en effektiv muntlig kommunikasjon, vil de opparbeide ferdigheter i presise ord og uttrykk fordi andre skal forstå deres argumenter?

I oppgave 8 ser jeg at fordi vi har hatt en felles blogg der vi har delt tanker, kunnskap, linker og informasjon med hverandre har vi lært i samspill og gjennom kollektiv intelligens. Med skriftlig kommunikasjon på blogg og samtaler på skype har vi lært av hverandre.
Når jeg har jobbet med blogg har det vært en mer dynamisk måte å jobbe på fordi produksjon og reproduksjon av læringsstoffet var mer umiddelbar. Arbeidet på bloggen, individuelt eller i gruppe, kunne raskt formes og omformes. Det økte produksjon av tekst og visuelle uttrykk. Når poenget i dokumentasjonsarbeidet er at det er enkelt, morsomt og gir variasjonsmuligheter vil det gjøre at dagens elever blir bedre til å dokumentere og kvalitetssikre eget arbeid? Å skrive rapporter er en del av aktivitørens daglige arbeid. Dette er viktig fordi aktivitørarbeid ofte ikke blir prioritert, men ved å dokumentere kan vi visualisere resultater og behovet for vår yrkesgruppe.
Vil det overføres til mine egne elever hvis jeg oppretter en klasseblogg? Her kan jeg legge ut felles informasjon og oppgaver, men elevene kan også være bidragsytere på bloggen. Dette kan være med på at elevene selv kan oppleve nytteverdien av å lære gjennom kollektiv intelligens og være aktive medprodusenter. Når elevene har sin egen personlige blogg som er linket opp mot medelevers blogg og klasseblogg kan de lære gjennom stimulerende samspill sånn som vi har gjort. I tillegg vil jeg kunne ivareta den enkelte elevs behov for individuelle læringsprosesser med den personlige bloggen. Hvis elevene også har åpne blogger der de inviterer venner, familie evt praksisplass til å se det de skriver. Kan det bidra til at elevene er mer oppmerksomme på hvordan de uttrykker seg fordi de har et større publikum? Dette støttes av Vygotskji som sier at vi lærer i vår nære utviklingssone av de som er litt bedre enn oss selv (Imsen, 2005).

Å bruke blogg som dokumentasjonsverktøy gir gode muligheter til å differensiere undervisningen fordi elevene selv produserer det som skal være på bloggen. Jeg ser at blogg støtter mange av punktene i MAKVIS. Dette kan bidra til et mer helhetlig bilde av undervisningen og sikrer at eleven oppnår læring. Jeg vil likevel ønske å bruke for eksempel relasjonsmodellen som et verktøy til planlegging for meg selv, så jeg vet hva undervisningen krever av meg som lærer, rammefaktorer, mål, tid til rådighet osv.
Ved å opprette og bruke blogg mener jeg å ha opparbeidet en digital kompetanse som gjør at jeg ser større muligheter for å gi åpne oppgaver. Jeg har nå et verktøy der elevene kan dokumentere det de gjør. Når jeg bruker MAKVIS som undervisningsprinsipp vil jeg også ha lettere for å ivareta elevenes læringsutbytte fordi elevene er aktive produsenter og har muligheten for å ta egne valg etter interesser. Dette tror jeg gir mening og motivasjon til læringen.

Læringssynet mitt og muligheten for undervisningsmetoder har endret seg fra å være utrygg i en formidlerrolle, til veilederrollen der elevene skal være med på å bestemme skolehverdagen. Jeg vil være en veileder i samspill med mine elever. Vi kan lære gjennom vår nære utviklingssone som Vygotskji hevder i forhold til sosial - konstruktivisme. Dette passer bedre med aktivitørrollen, der vi jobber i samhandling med brukerne. Sett ut fra min oppfatning om viktigheten av at mennesket er i aktivitet for å trives, tror jeg det vil gjøre meg tryggere i min rolle som lærer. Jeg stiller spørsmål, setter i gang prosesser, og trenger ikke nødvendigvis ha svaret.
This entry was posted on 00:45 and is filed under , . You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

0 kommentarer: